From: magnustellefsen, 5 minutes ago
Presentasjon Av Gruppe 3
View SlideShare presentation or Upload your own.
SlideShare Link
tirsdag 16. september 2008
mandag 8. september 2008
2.1: Oversikt
Hva er en håndbok?
"Håndbok betegner en bok som inneholder grunnleggende eller sentrale fakta om et emne eller et fag, og som gjerne er organisert slik at den egner seg som en oppslagsbok, en bok som er både praktisk og nyttig «å ha for hånden»." ( Norsk Wikipedia)
Det finnes i dag tusenvis av håndbøker for de fleste emner, og mange av disse er nå tilgjengelig elektronisk på internett.
Hva er en emnekatalog?
En emnekatolog er en side på internett hvor det er lagt opp forskjellige emner, som f.eks:
Hva er et leksikon?
Kunnskapsforlagets Store norske leksikon sier at det er et "oppslagsverk med forklarende, søkbare artikler om ulike temaer (oppslagsord), gjerne alfabetisk ordnet". Poenget med leksikonet er at det skal fungere som en kilde til kunnskap. Det har korte og enkle forklaringer på hva ting er.
Hva er en søkemotor?
Ifølge Wikipedia er en søkemotor navnet på en type programvare som finner frem nettsider på nettet når du søker etter noe. Du kan søke innenfor et bestemt tema, eller du kan søke på hele nettet. Yahoo, altavista, kvasir og google er eksempler på søkemotorer.
"Håndbok betegner en bok som inneholder grunnleggende eller sentrale fakta om et emne eller et fag, og som gjerne er organisert slik at den egner seg som en oppslagsbok, en bok som er både praktisk og nyttig «å ha for hånden»." ( Norsk Wikipedia)
Det finnes i dag tusenvis av håndbøker for de fleste emner, og mange av disse er nå tilgjengelig elektronisk på internett.
Hva er en emnekatalog?
En emnekatolog er en side på internett hvor det er lagt opp forskjellige emner, som f.eks:
- Arbeid
- Hus
- Reise
- Gaver
- Graviditet
- Bil
- Båt
- Osv....
Og under hvert av disse emnene igjen ligger det igjen linker til sider som omhandler temaet.
Kvasir er ett eksempel på en emnekatalog.Hva er et leksikon?
Kunnskapsforlagets Store norske leksikon sier at det er et "oppslagsverk med forklarende, søkbare artikler om ulike temaer (oppslagsord), gjerne alfabetisk ordnet". Poenget med leksikonet er at det skal fungere som en kilde til kunnskap. Det har korte og enkle forklaringer på hva ting er.
Hva er en søkemotor?
Ifølge Wikipedia er en søkemotor navnet på en type programvare som finner frem nettsider på nettet når du søker etter noe. Du kan søke innenfor et bestemt tema, eller du kan søke på hele nettet. Yahoo, altavista, kvasir og google er eksempler på søkemotorer.
2.3: Aktualitet
Hva er Idunn?
"idunn.no er norges nasjonale database for tidsskrifter, her finner du artikler fra 41 av Gyldendal Akademisk, Aschehoug og Universitetsforlagets tidsskrifter." (Idunn.no)
Siden tilbyr disse via en betalingstjeneste hvor man enten abonnerer på hele databasen, slik institusjoner som bibliotek og universiteter ofte gjør, eller man kan betale enkeltvis for artikler, pdf-dokumenter av hele tidsskrifter eller papirutgaven av tidsskrifter.
Søkemotoren lar deg søke på forfatter, årgang, nøkkelord eller i emnekategorier.
Hva er Google Scholar?
"Nothing quite prepared the library world for the introduction of Google Scholar in November 2004. In mere weeks, Google's astonishing brand recognition and promotional machine propelled Google Scholar into the public's consciousness. Librarians—particularly medical and science librarians—have been talking and writing about it ever since. Who would have thought that a research database could create such a buzz?" skriver JMLA.
Google scholar er en undergruppe av den større Google-søk indeksen. Den består av full-tekst tidsskrifter artikler, tekniske rapporter, dokumentutkast, teser, bøker og andre dokumenter, inkludert utvalgte websider som er ansett å være "akademiske". Google scholar er enkelt og raskt og bruke. Men siden så mye av innholdet i Google Scholar-indeksen kommer fra lisensierte kommersielle tidsskrifter, vil de fleste brukere oppdage at når de klikker på en link i Google Scholars søkeresultater, at det kreves et abonnement for å få lest teksten i full-tekst. Universitesbibliotekene abonnerer på et stort utvalg av elektroniske tidskrifer som du har gratis tilgang til når du er på skolen,(eller har tilgang til skolens nett) så det kan være lurt å sjekke ut med biblioteket hvis du finner en tekst som du ikke får full tilgang på.
Hva er ATEKST?
ATEKST er en søkbar, elektronisk database som oppdateres daglig. Den blir levert av Retriever, tidligere Mediearkivet.no. ATEKST inneholder alt redaksjonelt stoff fra 19 sentrale norske medier. Noen av kildene går helt tilbake til 1984.
Atekst er i mange år blitt brukt ved de leste av landets skoler og universiteter. Det er et godt hjelpemiddel for både lærere og elever. Søkefunksjonene kan være noe avanserte, men det er samtidig lette bruke.
ATEKST har stoff og artikkler fra
Link til atekst
"idunn.no er norges nasjonale database for tidsskrifter, her finner du artikler fra 41 av Gyldendal Akademisk, Aschehoug og Universitetsforlagets tidsskrifter." (Idunn.no)
Siden tilbyr disse via en betalingstjeneste hvor man enten abonnerer på hele databasen, slik institusjoner som bibliotek og universiteter ofte gjør, eller man kan betale enkeltvis for artikler, pdf-dokumenter av hele tidsskrifter eller papirutgaven av tidsskrifter.
Søkemotoren lar deg søke på forfatter, årgang, nøkkelord eller i emnekategorier.
Hva er Google Scholar?
"Nothing quite prepared the library world for the introduction of Google Scholar in November 2004. In mere weeks, Google's astonishing brand recognition and promotional machine propelled Google Scholar into the public's consciousness. Librarians—particularly medical and science librarians—have been talking and writing about it ever since. Who would have thought that a research database could create such a buzz?" skriver JMLA.
Google scholar er en undergruppe av den større Google-søk indeksen. Den består av full-tekst tidsskrifter artikler, tekniske rapporter, dokumentutkast, teser, bøker og andre dokumenter, inkludert utvalgte websider som er ansett å være "akademiske". Google scholar er enkelt og raskt og bruke. Men siden så mye av innholdet i Google Scholar-indeksen kommer fra lisensierte kommersielle tidsskrifter, vil de fleste brukere oppdage at når de klikker på en link i Google Scholars søkeresultater, at det kreves et abonnement for å få lest teksten i full-tekst. Universitesbibliotekene abonnerer på et stort utvalg av elektroniske tidskrifer som du har gratis tilgang til når du er på skolen,(eller har tilgang til skolens nett) så det kan være lurt å sjekke ut med biblioteket hvis du finner en tekst som du ikke får full tilgang på.
Hva er ATEKST?
ATEKST er en søkbar, elektronisk database som oppdateres daglig. Den blir levert av Retriever, tidligere Mediearkivet.no. ATEKST inneholder alt redaksjonelt stoff fra 19 sentrale norske medier. Noen av kildene går helt tilbake til 1984.
Atekst er i mange år blitt brukt ved de leste av landets skoler og universiteter. Det er et godt hjelpemiddel for både lærere og elever. Søkefunksjonene kan være noe avanserte, men det er samtidig lette bruke.
ATEKST har stoff og artikkler fra
- Adresseavisen
- Aftenposten
- Agderposten
- Akershus Amtstidende
- Avisa Nordland
- Bergens Tidende
- Bladet Tromsø
- Brønnøysunds Avis
- Dagbladet
- Dagens Næringsliv
- Dagligvarehandelen
- Dagsavisen
- Drammens Tidende
- Fredrikstads Blad
- Fædrelandsvennen
- Glåmdalen
- Handelsbladet FK
- Harstad Tidende
- Journalisten
- Klassekampen
- Nationen
- Nordlys
- Oppland Arbeiderblad
- Ringerikes Blad
- Rogalands Avis
- Romerikes Blad
- Sarpsborg Arbeiderblad
- Smaalenenes Avis
- Stavanger Aftenblad
- Sunnmørsposten
- Troms Folkeblad
- Tønsbergs Blad
- Utrop
- Varden
- VGVårt Land
Link til atekst
fredag 5. september 2008
2.2: Dybde:
Hva er Dewey?
Melville Louis Kossuth Dewey (1851 - 1931) var en amerikansk bibliotekar, foreleser og oppfinner, og har blant annet vært med å opprette American Library Association (ALA) . Mest kjent er han likevel for å ha utviklet Deweys desimalklassifikasjon (DDK eller Dewey-systemet), et system for klassifisering og sortering av bøker for biblioteker. Systemet blir anvendt av bibilotek Norge og flere andre land.
" Systemet bygger på en inndeling av all menneskelig viten i 10 hovedklasser:
000 GENERELLE SKRIFTER
100 FILOSOFI OG BESLEKTEDE FAGOMRÅDER
200 RELIGION
300 SAMFUNNSVITENSKAP
400 SPRÅK OG SPRÅKVITENSKAP
500 NATURVITENSKAP. MATEMATIKK
600 ANVENDT VITENSKAP
700 KUNST
800 LITTERATUR
900 GEOGRAFI OG HISTORIE OG DERES HJELPEVITENSKAPER"
(Høyskolen i Vestfold)
Ut fra dette utgangspunktet sorteres all literatur først under hovedkategori (se over), deretter videre i mindre grupper. " Systemet videreinndeles i titallsgrupper (derav desimalklassifikasjon), hvor det siste nummeret (9) typisk er et "andre sider ved faget"-kapittel. Ingen notasjon (emnekode) er kortere enn tre siffer. Dersom emnet er meget generelt, tilføyes én eller to 0. Dersom notasjonen er lenger enn tre siffer settes det et punktum etter tredje siffer."
(Norsk Wikipedia)
DDK oppdateres stadig, og er per i dag i sin 21. utgave. Den norske versjonen vi bruker i dag, "5. forkortede norske utgave", er basert på denne utgaven og ble utgitt i 2002 av Norsk komité for klassifikasjon og indeksering.
Selv om Dewey-systemet er relativt godt etablert i store deler av verden, mener mange at det bærer preg av opptil flere svakheter. At amerikansk litteratur, det engelske språk og andre emner som lå Dewey nært har blitt favorisert med korte notasjoner, mens andre emner har blitt nedprioritert med lange og tungvinte notasjoner, er et velkjent argument mot systemet.
Hva er Bibsys Ask?
Bibsys Ask er en nasjonal database ved en del fagbibliotek og alle universiteter og høgskoler i Norge. Du kan både bestille og reservere bøker der fra flere biblioteks samlinger.
VIKO har listet hva du kan finne av både trykt og elektronisk materiale:
Melville Louis Kossuth Dewey (1851 - 1931) var en amerikansk bibliotekar, foreleser og oppfinner, og har blant annet vært med å opprette American Library Association (ALA) . Mest kjent er han likevel for å ha utviklet Deweys desimalklassifikasjon (DDK eller Dewey-systemet), et system for klassifisering og sortering av bøker for biblioteker. Systemet blir anvendt av bibilotek Norge og flere andre land.
" Systemet bygger på en inndeling av all menneskelig viten i 10 hovedklasser:
000 GENERELLE SKRIFTER
100 FILOSOFI OG BESLEKTEDE FAGOMRÅDER
200 RELIGION
300 SAMFUNNSVITENSKAP
400 SPRÅK OG SPRÅKVITENSKAP
500 NATURVITENSKAP. MATEMATIKK
600 ANVENDT VITENSKAP
700 KUNST
800 LITTERATUR
900 GEOGRAFI OG HISTORIE OG DERES HJELPEVITENSKAPER"
(Høyskolen i Vestfold)
Ut fra dette utgangspunktet sorteres all literatur først under hovedkategori (se over), deretter videre i mindre grupper. " Systemet videreinndeles i titallsgrupper (derav desimalklassifikasjon), hvor det siste nummeret (9) typisk er et "andre sider ved faget"-kapittel. Ingen notasjon (emnekode) er kortere enn tre siffer. Dersom emnet er meget generelt, tilføyes én eller to 0. Dersom notasjonen er lenger enn tre siffer settes det et punktum etter tredje siffer."
(Norsk Wikipedia)
DDK oppdateres stadig, og er per i dag i sin 21. utgave. Den norske versjonen vi bruker i dag, "5. forkortede norske utgave", er basert på denne utgaven og ble utgitt i 2002 av Norsk komité for klassifikasjon og indeksering.
Selv om Dewey-systemet er relativt godt etablert i store deler av verden, mener mange at det bærer preg av opptil flere svakheter. At amerikansk litteratur, det engelske språk og andre emner som lå Dewey nært har blitt favorisert med korte notasjoner, mens andre emner har blitt nedprioritert med lange og tungvinte notasjoner, er et velkjent argument mot systemet.
Hva er Bibsys Ask?
Bibsys Ask er en nasjonal database ved en del fagbibliotek og alle universiteter og høgskoler i Norge. Du kan både bestille og reservere bøker der fra flere biblioteks samlinger.
VIKO har listet hva du kan finne av både trykt og elektronisk materiale:
- hovedfags-/mastergradsoppgaver
- doktorgradsavhandlinger
- aviser
- tidsskrifter
- bøker
- rapporter
- lyd og noter
mandag 1. september 2008
Bok funnet i Bibsys
Retorikk- Klassisk og moderne(1982) Jørgen Fafner.
(Emotional persuasio. Pathos, side 37-38)
Troverdighet:
Boken er skrevet/revidert av Jørgen Fafner. Og boken er gitt ut med støtte fra universitetet i København. Med et internett søke så kommer det frem at Fafner har gitt ut flere forskjellige bøker, men jeg kan ikke finne noen mail eller andre person opplysninger om Jørgen Fafner i boken. Men med tanke på at boken har fått støøte fra universitetet i København, må den være troverdig nok.
Objektivitet:
Boken er skrevet for å gi deg forståelse for retorikk. Og kapittelet som omhandler ordet "Pathos" er skrevet på en måte som er lett og forstå, det er ikke snakk om å fremme noe synspunkt her, det er bare rett og slett for å forstå betydningen av det.
Nøyaktighet:
Boken har en god og detaljert litteraturliste. Den har med datoer for første og andre utgivelse av boken. men den har ingen bibliografi fra forfatteren.
Egnethet:
Boken omhandler retorikk, og forklarer forskjellige underbegreper av retorikk på en naturlig og enkel måte. Boken er skrevet for å bruke i undervisning.
Konklusjon:
For meg, som bare skulle ha brukt boken til å finne betydningen av ordet Pathos, så var dette en veldig bra bok. Jeg fikk en kort og praktisk forklaring på ordets betydning.
(Emotional persuasio. Pathos, side 37-38)
Troverdighet:
Boken er skrevet/revidert av Jørgen Fafner. Og boken er gitt ut med støtte fra universitetet i København. Med et internett søke så kommer det frem at Fafner har gitt ut flere forskjellige bøker, men jeg kan ikke finne noen mail eller andre person opplysninger om Jørgen Fafner i boken. Men med tanke på at boken har fått støøte fra universitetet i København, må den være troverdig nok.
Objektivitet:
Boken er skrevet for å gi deg forståelse for retorikk. Og kapittelet som omhandler ordet "Pathos" er skrevet på en måte som er lett og forstå, det er ikke snakk om å fremme noe synspunkt her, det er bare rett og slett for å forstå betydningen av det.
Nøyaktighet:
Boken har en god og detaljert litteraturliste. Den har med datoer for første og andre utgivelse av boken. men den har ingen bibliografi fra forfatteren.
Egnethet:
Boken omhandler retorikk, og forklarer forskjellige underbegreper av retorikk på en naturlig og enkel måte. Boken er skrevet for å bruke i undervisning.
Konklusjon:
For meg, som bare skulle ha brukt boken til å finne betydningen av ordet Pathos, så var dette en veldig bra bok. Jeg fikk en kort og praktisk forklaring på ordets betydning.
Engelskspråklig artikkel om pathos
( wikipedia, pathos)
Troverdighet:
Artikkelen er utgitt på Wikipedia, men det er ikke noen navngitt forfatter. Det er derimot mange lenker du kan trykke på for å komme til andre sider med relaterte emner, både ord i teksten og på sidene. Det står også nederst på siden når den sist ble oppdatert (17 August 2008, at 15:45. ). Når du trykker på lenkene får du opp mye interessant informasjon som du kan bruke og som er relatert til pathos og Aristoteles, og som gir deg en bredere forståelse av emnet. Jeg vil si at informasjonen i denne artikkelen virker troverdig.
Objektivitet:
Denne artikkelen er veldig nøytral og objektiv. Formålet er å informere, og menneskene bak nettstedet (wikipedia) har ingen spesiell interesse av å fremme ett spesielt synspunkt.
Nøyaktighet:
Forfatteren lenker hele tiden til andre nettsteder og andre artikler med relaterte emner. Står mye informasjon på siden og den er oversiktlig og lett å finne fram på. Det står også nederst på siden når den sist ble oppdatert.
Egnethet:
Artikkelen gir deg en forståelse av hva pathos er, og har mye god informasjon. Jeg vil si at denne atrikkelen passer studenter eller andre som søker informasjon om pathos som målgruppe.
Konklusjonen min på om denne artikkelen har den informasjonen jeg er ute etter, etter å ha vurdert den etter TONE-prinsippet, er at den har mye bra informasjon, og jeg ville brukt den som en kilde. Men jeg ville også funnet mer utfyllende stoff om emnet andre steder hvis jeg skulle ha skrevet en oppgave om emnet.
Troverdighet:
Artikkelen er utgitt på Wikipedia, men det er ikke noen navngitt forfatter. Det er derimot mange lenker du kan trykke på for å komme til andre sider med relaterte emner, både ord i teksten og på sidene. Det står også nederst på siden når den sist ble oppdatert (17 August 2008, at 15:45. ). Når du trykker på lenkene får du opp mye interessant informasjon som du kan bruke og som er relatert til pathos og Aristoteles, og som gir deg en bredere forståelse av emnet. Jeg vil si at informasjonen i denne artikkelen virker troverdig.
Objektivitet:
Denne artikkelen er veldig nøytral og objektiv. Formålet er å informere, og menneskene bak nettstedet (wikipedia) har ingen spesiell interesse av å fremme ett spesielt synspunkt.
Nøyaktighet:
Forfatteren lenker hele tiden til andre nettsteder og andre artikler med relaterte emner. Står mye informasjon på siden og den er oversiktlig og lett å finne fram på. Det står også nederst på siden når den sist ble oppdatert.
Egnethet:
Artikkelen gir deg en forståelse av hva pathos er, og har mye god informasjon. Jeg vil si at denne atrikkelen passer studenter eller andre som søker informasjon om pathos som målgruppe.
Konklusjonen min på om denne artikkelen har den informasjonen jeg er ute etter, etter å ha vurdert den etter TONE-prinsippet, er at den har mye bra informasjon, og jeg ville brukt den som en kilde. Men jeg ville også funnet mer utfyllende stoff om emnet andre steder hvis jeg skulle ha skrevet en oppgave om emnet.
torsdag 28. august 2008
Nettdefinisjon av informasjonskompetanse
"Informasjonskompetanse
- er å forstå når det er behov for informasjon
- er å definere og formulere behovet for informasjon
- er å kunne lokalisere, evaluere og effektivt nyttiggjøre seg informasjon i egen læring og forskning"
(Høgskolen i Bergen)
Troverdighet:
Artikkelen er skrevet av Eva Gjuvsland 27. mai 2004, og ble sist endret 20. juni 2006. Mailadressen til Gjuvsland er oppgitt på siden, og via nettsøk fremkommer det blant annet at hun jobber som bibliotekar på Olsvikåsen VGS, var Nestleder i Norsk fagbibliotekforening i 2004-2006, jobbet som bibliotekar, webredaktør og redaksjonskoordinator for Høyskolen i Bergens (HiB) biblioteknettside i perioden 1. juli 2005 - 1. juli 2006, og har skrevet utfyllende om informasjonskompetanse også andre steder, blant annet på bloggen sin. Gjuvsland fremstår altså som kompetent på emnet informasjonskompetanse, og er og har vært knyttet til flere offentlige institusjoner.
Artikkelen er lagt ut på HiBs egne nettsider, og er hentet fra NORDINFOlit som beskriver seg selv som "Nordiskt forum för samarbete inom området informationskompetens" (NORDINFOlit). NORDINFOlit er et nordisk samarbeidsorgan for vitenskapelig informasjon, og styres av spesialister fra samtlige nordiske land.
Objektivitet:
Definisjonen er utviklet i samarbeid av spesialister fra samtlige nordiske land, og teksten gir i tillegg en annen formulering basert på en fritt oversatt tekst fra artikkelen "Information Literacy Competency Standards for Higher Education" som er utgitt på Association of College and Research Libraries' egne nettsider.
I HiBs handlingsplan heter det at "bibliotekets websider skal fremstå som en elektronisk kunnskapsallmenning der generell informasjon om biblioteket, nyheter og tilbud om elektroniske informasjonstjenester er vevd sammen i et logisk og oversiktlig system." (E. Gjuvsland, M. Bjorhjeim, T. Hitland (4. okt 2005). "Handlingsplan 2005-2007".), målsettingen er med andre ord å informere heller enn å overtale eller fremme ett spesielt synspunkt.
Nøyaktighet:
Forfatteren lenker konsekvent til nettsider som siteres eller henvises til, og inneholder presis informasjon om når teksten ble skrevet og sist oppdatert. Beskrivelsen av informasjonskompetanse er svært detaljert og nøye beskrevet, og opphavet for teksten er dokumentert ved hjelp av lenker til kildematerialet. Definisjonen er i tillegg i tråd med flere andre definisjoner, blant annet nevnte Association of College and Research Libraries' definisjon på deres nettside.
Egnethet:
HiBs webredaksjon beskriver i sin handlingsplan for perioden 2005-2007 sin målgruppe som:
"* studenter – på heltid – deltid, fjernstudenter, utenlandske studenter
* faglige ansatte – i undervisning og forskning
* bibliotekansatte
* administrativt ansatte
* høgskolens ledelse
* eksterne brukere" (E. Gjuvsland, M. Bjorhjeim, T. Hitland (4. okt 2005). "Handlingsplan 2005-2007". )
Emnet i teksten er nettopp definisjon og beskrivelse av ordet informasjonskompetanse, og målgruppebeskrivelsen tilsier at denne teksten er svært godt egnet for en studentoppgave om å finne nettdefinisjoner av informasjonskompetanse.
Konklusjon:
Forfatteren har en solid bakgrunn i fagmiljøet, og er tilknyttet en rekke offentlige institusjoner. Også utgiver virker seriøs, og artikkelen er et samarbeid mellom en rekke spesialister på feltet. Teksten er saklig og detaljert, og er gitt ut med hensikten å informere. Teksten fremstår med andre ord som solid og troverdig.
- er å forstå når det er behov for informasjon
- er å definere og formulere behovet for informasjon
- er å kunne lokalisere, evaluere og effektivt nyttiggjøre seg informasjon i egen læring og forskning"
(Høgskolen i Bergen)
Troverdighet:
Artikkelen er skrevet av Eva Gjuvsland 27. mai 2004, og ble sist endret 20. juni 2006. Mailadressen til Gjuvsland er oppgitt på siden, og via nettsøk fremkommer det blant annet at hun jobber som bibliotekar på Olsvikåsen VGS, var Nestleder i Norsk fagbibliotekforening i 2004-2006, jobbet som bibliotekar, webredaktør og redaksjonskoordinator for Høyskolen i Bergens (HiB) biblioteknettside i perioden 1. juli 2005 - 1. juli 2006, og har skrevet utfyllende om informasjonskompetanse også andre steder, blant annet på bloggen sin. Gjuvsland fremstår altså som kompetent på emnet informasjonskompetanse, og er og har vært knyttet til flere offentlige institusjoner.
Artikkelen er lagt ut på HiBs egne nettsider, og er hentet fra NORDINFOlit som beskriver seg selv som "Nordiskt forum för samarbete inom området informationskompetens" (NORDINFOlit). NORDINFOlit er et nordisk samarbeidsorgan for vitenskapelig informasjon, og styres av spesialister fra samtlige nordiske land.
Objektivitet:
Definisjonen er utviklet i samarbeid av spesialister fra samtlige nordiske land, og teksten gir i tillegg en annen formulering basert på en fritt oversatt tekst fra artikkelen "Information Literacy Competency Standards for Higher Education" som er utgitt på Association of College and Research Libraries' egne nettsider.
I HiBs handlingsplan heter det at "bibliotekets websider skal fremstå som en elektronisk kunnskapsallmenning der generell informasjon om biblioteket, nyheter og tilbud om elektroniske informasjonstjenester er vevd sammen i et logisk og oversiktlig system." (E. Gjuvsland, M. Bjorhjeim, T. Hitland (4. okt 2005). "Handlingsplan 2005-2007".), målsettingen er med andre ord å informere heller enn å overtale eller fremme ett spesielt synspunkt.
Nøyaktighet:
Forfatteren lenker konsekvent til nettsider som siteres eller henvises til, og inneholder presis informasjon om når teksten ble skrevet og sist oppdatert. Beskrivelsen av informasjonskompetanse er svært detaljert og nøye beskrevet, og opphavet for teksten er dokumentert ved hjelp av lenker til kildematerialet. Definisjonen er i tillegg i tråd med flere andre definisjoner, blant annet nevnte Association of College and Research Libraries' definisjon på deres nettside.
Egnethet:
HiBs webredaksjon beskriver i sin handlingsplan for perioden 2005-2007 sin målgruppe som:
"* studenter – på heltid – deltid, fjernstudenter, utenlandske studenter
* faglige ansatte – i undervisning og forskning
* bibliotekansatte
* administrativt ansatte
* høgskolens ledelse
* eksterne brukere" (E. Gjuvsland, M. Bjorhjeim, T. Hitland (4. okt 2005). "Handlingsplan 2005-2007". )
Emnet i teksten er nettopp definisjon og beskrivelse av ordet informasjonskompetanse, og målgruppebeskrivelsen tilsier at denne teksten er svært godt egnet for en studentoppgave om å finne nettdefinisjoner av informasjonskompetanse.
Konklusjon:
Forfatteren har en solid bakgrunn i fagmiljøet, og er tilknyttet en rekke offentlige institusjoner. Også utgiver virker seriøs, og artikkelen er et samarbeid mellom en rekke spesialister på feltet. Teksten er saklig og detaljert, og er gitt ut med hensikten å informere. Teksten fremstår med andre ord som solid og troverdig.
onsdag 27. august 2008
Norskspråklig artikkel fra Atekst
Skolebibliotekenes kunnskapsrolle
Troverdighet:
Teksten er lagt ut av Nationen, en distriktsavis med fokus på landbruk og livet på landet. Aviser må generelt holde en viss standar på artiklene sine.
Maren Brit Baadshaug er bibliotekar, sosiolog og lektor, og arbeider nå som frilanskonsulent.Hun kan kontaktes på mail, og har også en blogg om informasjonskompetanse og skolebibliotek. Linken til den er: http://infoskole.blogspot.com/ Hun har skrevet en hel bok om skolebibliokteket og hvordan gjøre det enklere for elever å ta til seg informasjon. Boken har navnet: Skolebiblioteket- Et aktivt læringssenter.
Siri Ingvaldsen er bibliotekar, lektor, og ansatt ved Røde Kors Nordisk United World College i Sogn og Fjordane. Hun har skrevet flere artikler om bibliotekbruk, og hun er med i Norsk bibliotkeforening i Sogn og fjordane. Alt dette fant jeg ut av med å søke på navnet hennes på internett. det er også mulig å finne mailadressen hennes.
Utfra dette mener jeg at artikkelen består troverdighetstesten.
Objektivitet:
Artikkelen er skrevet av utdannede bibliotekarer og lærere, og utfra dette burde de vite hva som må til for å styrke læringsmiljøene i skolene.
Denne artikkelen er lagt under temaet "debatt" i avisen, noe som da viser at her gjelder det å fremme sitt syn på en sak.
Nøyaktighet:
Artikkelen har fått med seg resultater fra undersøkelser, men vi kan ikke se noen linker til undersøkelsene i teksten. Den ble publisert i nationen 31.12 2007. Det som finnes av bibliografi er navnet og hva de jobber som.
Egnethet.
Artikkelen handler om bibliotek og skoler. Det var jo ikke hel det jeg var ute etter, så den passer ikke helt til mitt bruk.
Troverdighet:
Teksten er lagt ut av Nationen, en distriktsavis med fokus på landbruk og livet på landet. Aviser må generelt holde en viss standar på artiklene sine.
Maren Brit Baadshaug er bibliotekar, sosiolog og lektor, og arbeider nå som frilanskonsulent.Hun kan kontaktes på mail, og har også en blogg om informasjonskompetanse og skolebibliotek. Linken til den er: http://infoskole.blogspot.com/ Hun har skrevet en hel bok om skolebibliokteket og hvordan gjøre det enklere for elever å ta til seg informasjon. Boken har navnet: Skolebiblioteket- Et aktivt læringssenter.
Siri Ingvaldsen er bibliotekar, lektor, og ansatt ved Røde Kors Nordisk United World College i Sogn og Fjordane. Hun har skrevet flere artikler om bibliotekbruk, og hun er med i Norsk bibliotkeforening i Sogn og fjordane. Alt dette fant jeg ut av med å søke på navnet hennes på internett. det er også mulig å finne mailadressen hennes.
Utfra dette mener jeg at artikkelen består troverdighetstesten.
Objektivitet:
Artikkelen er skrevet av utdannede bibliotekarer og lærere, og utfra dette burde de vite hva som må til for å styrke læringsmiljøene i skolene.
Denne artikkelen er lagt under temaet "debatt" i avisen, noe som da viser at her gjelder det å fremme sitt syn på en sak.
Nøyaktighet:
Artikkelen har fått med seg resultater fra undersøkelser, men vi kan ikke se noen linker til undersøkelsene i teksten. Den ble publisert i nationen 31.12 2007. Det som finnes av bibliografi er navnet og hva de jobber som.
Egnethet.
Artikkelen handler om bibliotek og skoler. Det var jo ikke hel det jeg var ute etter, så den passer ikke helt til mitt bruk.
Artikkel fra Google Scholar
Homeric Pathos and Objectivity
Troverdighet:
Forfatter står oppført i artikkelen som Jasper Griffin, og det linkes videre til andre verk han har stått for i tillegg til denne. Han har skrevet en rekke artikler om oldtidens litteratur, og var i følge wikipedia blant annet professor i klassisk litteratur ved Oxford-universitetet fra 1992 til 2004. Noe kontaktinformasjon er ikke tilgjengelig. Artikkelen er utgitt av Cambridge University Press på vegne av The Classical Association, Storbritanias største organisasjon for studier av språk, litteratur og litteratur fra det gamle Roma og Hellas. Artikkelen ble originalt utgitt i trykket form (The Classical Quarterly, New Series, Vol 26, Nr 2, side 161-187) i 1976, men er gjengitt elektronisk av Jstor.
Objektivitet:
Teksten er skrevet delvis i "jeg"-form, og argumenterer til tider for forfatterens egne teorier. Alle kilder og referanser er dog solid dokumentert, men selv om disse i seg selv ikke er subjektive, kan en ikke utelukke at de er utvalgt for å støtte forfatterens syn.
Nøyaktighet:
Forfatteren henviser blant annet til Homers verk på orginalspråket, og kilde- og referanse-dokumentasjon bærer preg av samme grundighet og nøyaktighet. Kilder og referanser henvises til på bunnen av hver side, noen samlet liste er ikke inkludert. Siden teksten omhandler Homers forfatterskap, er det ingen grunn til at teksten skulle trenge å oppdateres etter sin originale utgivelse i 1976, noe den heller ikke er.
Egnethet:
Det er tydelig at artikkelen er skrevet for et spesielt interessert publikum, ettersom den i utgangspunktet ble skrevet for The Classical Associations medlemsblad, The Classical Quarterly. Innholdet er i tillegg svært spesifikt, og kan ikke sies å dekke et stort område. Målgruppen er nok i tillegg for de som er spesielt interessert i tolkning av oldtidens litteratur.
Konklusjon:
Forfatteren har en solid bakgrunn, både med tanke på utdannelse, tittel og assosierte organisasjoner og institusjoner. Fakta og kilder er særdeles godt dokumentert, og utgiver og original publikasjon bærer begge preg av seriøsitet. Selv om forfatteren åpenbart har enorm kompetanse på området, er artikkelens emneområde likevel for spesifikt og subjektivt, samtidig som at artikkelen først og fremst omhandler Homer og hans verker, ikke pathos.
Troverdighet:
Forfatter står oppført i artikkelen som Jasper Griffin, og det linkes videre til andre verk han har stått for i tillegg til denne. Han har skrevet en rekke artikler om oldtidens litteratur, og var i følge wikipedia blant annet professor i klassisk litteratur ved Oxford-universitetet fra 1992 til 2004. Noe kontaktinformasjon er ikke tilgjengelig. Artikkelen er utgitt av Cambridge University Press på vegne av The Classical Association, Storbritanias største organisasjon for studier av språk, litteratur og litteratur fra det gamle Roma og Hellas. Artikkelen ble originalt utgitt i trykket form (The Classical Quarterly, New Series, Vol 26, Nr 2, side 161-187) i 1976, men er gjengitt elektronisk av Jstor.
Objektivitet:
Teksten er skrevet delvis i "jeg"-form, og argumenterer til tider for forfatterens egne teorier. Alle kilder og referanser er dog solid dokumentert, men selv om disse i seg selv ikke er subjektive, kan en ikke utelukke at de er utvalgt for å støtte forfatterens syn.
Nøyaktighet:
Forfatteren henviser blant annet til Homers verk på orginalspråket, og kilde- og referanse-dokumentasjon bærer preg av samme grundighet og nøyaktighet. Kilder og referanser henvises til på bunnen av hver side, noen samlet liste er ikke inkludert. Siden teksten omhandler Homers forfatterskap, er det ingen grunn til at teksten skulle trenge å oppdateres etter sin originale utgivelse i 1976, noe den heller ikke er.
Egnethet:
Det er tydelig at artikkelen er skrevet for et spesielt interessert publikum, ettersom den i utgangspunktet ble skrevet for The Classical Associations medlemsblad, The Classical Quarterly. Innholdet er i tillegg svært spesifikt, og kan ikke sies å dekke et stort område. Målgruppen er nok i tillegg for de som er spesielt interessert i tolkning av oldtidens litteratur.
Konklusjon:
Forfatteren har en solid bakgrunn, både med tanke på utdannelse, tittel og assosierte organisasjoner og institusjoner. Fakta og kilder er særdeles godt dokumentert, og utgiver og original publikasjon bærer begge preg av seriøsitet. Selv om forfatteren åpenbart har enorm kompetanse på området, er artikkelens emneområde likevel for spesifikt og subjektivt, samtidig som at artikkelen først og fremst omhandler Homer og hans verker, ikke pathos.
Artikkel fra Idunn (TONO)
Med sannheten i hånda - ja, hva så?
Troverdighet:
Artikkelen er utgitt i "rus & avhengighet" - nr. 3 2006. Den er skrevet av Tone Øiern. Jeg finner ikke noe mer informasjon om henne på siden. Men hun viser til en Kjell Terje Ringdal i teksten og via nettsøk fremkommer det at han bl.a. har vært direktør i verdens største kommunikasjonshus, McCann Informasjon, og at han har jobbet for Utenriksdepartementet (link).
Og siden artikkelen er å finne på Idunn, burde den være nogenlunde troverdig, selv om det ikke er så mye informasjon på siden. Og det at hun henviser til Kjell Terje Ringdal skaper også troverdighet.
Objektivitet:
Artikkelen er skrevet fra et subjektivt ståsted. Den prøver å formidle det negative med rus og avhengihet og det det medfører.
Nøyaktighet:
Teksten har en del informasjon også i rubrikker på siden om tema, men det er ikke noen kildehenvisninger eller noe som er dokumentert noe sted, bare personer som skal "ha sagt".
Egnethet:
Teksten handler mer om rusproblematikken en det egentlige pathos jeg var ute etter. Den henviser til Aristoteles og hans retorikk, og også bruken av retoriske grep, som da er sammenhengen med pathos.
Så jeg vil med andre ord si at denne artikkelen ikke er spesielt egnet til å finne ut mer og nyttig informasjon om pathos.
Troverdighet:
Artikkelen er utgitt i "rus & avhengighet" - nr. 3 2006. Den er skrevet av Tone Øiern. Jeg finner ikke noe mer informasjon om henne på siden. Men hun viser til en Kjell Terje Ringdal i teksten og via nettsøk fremkommer det at han bl.a. har vært direktør i verdens største kommunikasjonshus, McCann Informasjon, og at han har jobbet for Utenriksdepartementet (link).
Og siden artikkelen er å finne på Idunn, burde den være nogenlunde troverdig, selv om det ikke er så mye informasjon på siden. Og det at hun henviser til Kjell Terje Ringdal skaper også troverdighet.
Objektivitet:
Artikkelen er skrevet fra et subjektivt ståsted. Den prøver å formidle det negative med rus og avhengihet og det det medfører.
Nøyaktighet:
Teksten har en del informasjon også i rubrikker på siden om tema, men det er ikke noen kildehenvisninger eller noe som er dokumentert noe sted, bare personer som skal "ha sagt".
Egnethet:
Teksten handler mer om rusproblematikken en det egentlige pathos jeg var ute etter. Den henviser til Aristoteles og hans retorikk, og også bruken av retoriske grep, som da er sammenhengen med pathos.
Så jeg vil med andre ord si at denne artikkelen ikke er spesielt egnet til å finne ut mer og nyttig informasjon om pathos.
Nettdefinisjon av pathos
1. "-pati' m1 (av gr pathos 'lidelse, lidenskap') suff brukt til å danne subst: lidelse, sykdom; følelse, i ord som apati, homøopati, sympati, telepati" (Bokmålsordboka)
Troverdighet:
Denne teksten er tatt fra Bokmålsordboka (2005-utgaven, men er ajourført 23. januar 2006), som er utarbeidet ved Institutt for lingvistiske og norske studier (ILN) ved Universitetet i Oslo i samarbeid med Språkrådet. Samtlige er offentlige institusjoner.
Teksten er hentet fra den trykte versjonen av Bokmålsordboka, som er utgitt på Kunnskapsforlaget, og ble sist oppdatert 10. juni 2008 av IT-faglig ansvarlig, Christian-Emil Ore. Mailadresse til Ore er oppført på siden, men videre informasjon om hans utdanning og meritter er ikke nevnt her. En nettsøk på navnet hans kan imidlertid fortelle at han er faglig leder ved EDD, Enhet for digital dokumentasjon ved Universitetet i Oslo, som sammen med leksikografene ved ILN og Dokumentasjonsprosjektet er ansvarlige for den elektroniske versjonen av ordboka.
Siden er lagt ut på Universitetet i Oslos nettsider, noe som også forsterker tekstens troverdighet.
Objektivitet:
Definisjonen av patos er upartisk og nøytral, og det er ingen ting som tyder på at Universitet i Oslo, som er vert for den elektroniske versjonen av Bokmålsordboka, skulle ha noen egeninteresse av en spesiell definisjon av ordet pathos, annet enn å fremstå som en formidler av korrekt informasjon.
Nøyaktighet:
Teksten ble sist oppdatert 10. juni 2008, og den trykte utgaven av Bokmålsordboka (2005-utgaven, ajourført 23. januar 2006) fra Kunnskapsforlaget er oppgitt som kilde. Definisjonen er detaljert og konsis, og stemmer overens med flere lignende opplslagsverk på nettet.
Egnethet:
Dokumentasjonsprosjektet/EDD har i følge nettsiden sin som formål å få digitalisert norske oppslagsverk for å forenkle og modernisere arbeidsmetodene og gi de ulike fagmiljøene bedre verktøy for forskning og studier. I anledning definisjonssøk på ordet pathos er denne informasjonen godt egnet til oppgaven.
Konklusjon:
Både forfatter og utgiver av den trykte versjonen av Bokmålsordboka er godt dokumenterte, og teksten har blitt oppdatert i ettertid. Siden er lagt ut på UiOs nettsider, informasjonen stemmer overens med lignende sider og er svært relevant for oppgaven. Denne teksten kan utmerket benyttes som kilde.
Troverdighet:
Denne teksten er tatt fra Bokmålsordboka (2005-utgaven, men er ajourført 23. januar 2006), som er utarbeidet ved Institutt for lingvistiske og norske studier (ILN) ved Universitetet i Oslo i samarbeid med Språkrådet. Samtlige er offentlige institusjoner.
Teksten er hentet fra den trykte versjonen av Bokmålsordboka, som er utgitt på Kunnskapsforlaget, og ble sist oppdatert 10. juni 2008 av IT-faglig ansvarlig, Christian-Emil Ore. Mailadresse til Ore er oppført på siden, men videre informasjon om hans utdanning og meritter er ikke nevnt her. En nettsøk på navnet hans kan imidlertid fortelle at han er faglig leder ved EDD, Enhet for digital dokumentasjon ved Universitetet i Oslo, som sammen med leksikografene ved ILN og Dokumentasjonsprosjektet er ansvarlige for den elektroniske versjonen av ordboka.
Siden er lagt ut på Universitetet i Oslos nettsider, noe som også forsterker tekstens troverdighet.
Objektivitet:
Definisjonen av patos er upartisk og nøytral, og det er ingen ting som tyder på at Universitet i Oslo, som er vert for den elektroniske versjonen av Bokmålsordboka, skulle ha noen egeninteresse av en spesiell definisjon av ordet pathos, annet enn å fremstå som en formidler av korrekt informasjon.
Nøyaktighet:
Teksten ble sist oppdatert 10. juni 2008, og den trykte utgaven av Bokmålsordboka (2005-utgaven, ajourført 23. januar 2006) fra Kunnskapsforlaget er oppgitt som kilde. Definisjonen er detaljert og konsis, og stemmer overens med flere lignende opplslagsverk på nettet.
Egnethet:
Dokumentasjonsprosjektet/EDD har i følge nettsiden sin som formål å få digitalisert norske oppslagsverk for å forenkle og modernisere arbeidsmetodene og gi de ulike fagmiljøene bedre verktøy for forskning og studier. I anledning definisjonssøk på ordet pathos er denne informasjonen godt egnet til oppgaven.
Konklusjon:
Både forfatter og utgiver av den trykte versjonen av Bokmålsordboka er godt dokumenterte, og teksten har blitt oppdatert i ettertid. Siden er lagt ut på UiOs nettsider, informasjonen stemmer overens med lignende sider og er svært relevant for oppgaven. Denne teksten kan utmerket benyttes som kilde.
4.1 Hvordan vurdere kilder
Troverdighet:
For å måle troverdigheten i en tekst er det viktig å lete etter informasjon som forfatterens kvalifikasjoner, kontaktinformasjon og eventuell tilknytning til respekterte organisasjoner og institusjoner. Det er en fordel om andre spesialister har gjennomgått teksten først. "Dette kalles ”peer review”, og betyr at informasjonen blir gjennomgått og kvalitetsvurdert av andre eksperter innenfor fagfeltet før publisering.". (VIKO)
Objektivitet:
Om teksten er objektiv oppdages ved å vurdere om tekstens innhold er balansert (Er informasjonen balansert eller begrenset til en synsvinkel?" (VIKO)) og upartisk, og om menneskene bak artikkelen eller nettstedet har spesielle interesser i å fremme ett spesielt synspunkt.
Nøyaktighet:
Man vurderer nøyaktighet utfra hvor saklig, presis og veldokumentert teksten er. "Er informasjonen omfattende, detaljert og eksakt?"(VIKO). Fakta i teksten skal underbygges av grundig kildeinformasjon, som dato for publisering og når den sist ble revidert, og forfatteren skal oppgi en referanseliste og bibliografi.
Egnethet:
Egnethet handler om hvorvidt teksten er nyttig og relevant for ens informasjonsbehov. Her gjelder spørsmål som "Hvilket emneområde dekker kilden?" og "Er dette en vitenskapelig publikasjon beregnet på akademikere eller andre som er kunnskapsrike på fagfeltet?" (VIKO).
For å måle troverdigheten i en tekst er det viktig å lete etter informasjon som forfatterens kvalifikasjoner, kontaktinformasjon og eventuell tilknytning til respekterte organisasjoner og institusjoner. Det er en fordel om andre spesialister har gjennomgått teksten først. "Dette kalles ”peer review”, og betyr at informasjonen blir gjennomgått og kvalitetsvurdert av andre eksperter innenfor fagfeltet før publisering.". (VIKO)
Objektivitet:
Om teksten er objektiv oppdages ved å vurdere om tekstens innhold er balansert (Er informasjonen balansert eller begrenset til en synsvinkel?" (VIKO)) og upartisk, og om menneskene bak artikkelen eller nettstedet har spesielle interesser i å fremme ett spesielt synspunkt.
Nøyaktighet:
Man vurderer nøyaktighet utfra hvor saklig, presis og veldokumentert teksten er. "Er informasjonen omfattende, detaljert og eksakt?"(VIKO). Fakta i teksten skal underbygges av grundig kildeinformasjon, som dato for publisering og når den sist ble revidert, og forfatteren skal oppgi en referanseliste og bibliografi.
Egnethet:
Egnethet handler om hvorvidt teksten er nyttig og relevant for ens informasjonsbehov. Her gjelder spørsmål som "Hvilket emneområde dekker kilden?" og "Er dette en vitenskapelig publikasjon beregnet på akademikere eller andre som er kunnskapsrike på fagfeltet?" (VIKO).
4. Kildekritikk: Hva er kildekritikk?
Den danske historikeren H.P. Clausen definerer det slik: "Kildekritik eller kildeanalyse er betegnelsen for det praktiske arbejde med at fastslå et kildemateriales egnethed til bruk ved en bestemt forskningsopgave" (Fossum, s. 39)
Når du som bruker av internett søker etter informasjon vil du jo helst ha informasjon som passer til temaet ditt, og som ikke minst er korrekt. Det er da viktig å være kritisk til det du finner på internett og ikke minst vite hva du skal se etter i en tekst. Om den er faglig riktig, og om den som har skrevet den er egnet til å skrive den.
Da er det nyttig som internettbruker å kjenne til TONE-metoden (se under).
Når du leter opp en tekst bør du først se om teksten kan brukes til det du vil, for så å teste den mot TONE. Hvis de fire ordene passer til det du leter etter, er teksten med all sannsynlighet brukbar.
Troverdighet
Objektivitet
Nøyaktighet
Egnethet
NTNU har lagt ut en side på nettet hvor de forklarer bruken av TONE: (VIKO)
En nyttig sjekkliste for kildekritikk:
http://www.ung.no/nettvett/329_Sjekkliste_for_kildekritikk.html
Når du som bruker av internett søker etter informasjon vil du jo helst ha informasjon som passer til temaet ditt, og som ikke minst er korrekt. Det er da viktig å være kritisk til det du finner på internett og ikke minst vite hva du skal se etter i en tekst. Om den er faglig riktig, og om den som har skrevet den er egnet til å skrive den.
Da er det nyttig som internettbruker å kjenne til TONE-metoden (se under).
Når du leter opp en tekst bør du først se om teksten kan brukes til det du vil, for så å teste den mot TONE. Hvis de fire ordene passer til det du leter etter, er teksten med all sannsynlighet brukbar.
Troverdighet
Objektivitet
Nøyaktighet
Egnethet
NTNU har lagt ut en side på nettet hvor de forklarer bruken av TONE: (VIKO)
En nyttig sjekkliste for kildekritikk:
http://www.ung.no/nettvett/329_Sjekkliste_for_kildekritikk.html
3. Hva er opphavsrett og åndsverkslov?
I følge Wikipedia er opphavsrett betegnelsen på den enerett oppfinneren av et litterært, vitenskapelig eller kunstnerisk verk har når disse blir offentliggjort og tilgjenglige for alle " jf. lov av 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven)."
Opphavsrettsvernet gjelder også verket i «endret skikkelse, i oversettelse eller bearbeidelse». Opphavsretten gjelder ikke generiske ideer, teknikker, metoder eller lignende som ligger bak. Den er også tidsbegrensett og opphører i hovedregel 70 år etter skaperens død. (Wikipedia)
I følge Wikipedia er Åndsverksloven (fullt navn Lov om opphavsrett til åndsverk m.v., forkortet åvl) den sentrale loven innenfor rettsområdet opphavsrett. I tillegg styrer loven også de rettigheter som er nært knyttet til opphavsretten som katalogvernet, rettigheter til pressemeldinger, fotografirett og sitatrett. (Wikipedia)
Opphavsrettsvernet gjelder også verket i «endret skikkelse, i oversettelse eller bearbeidelse». Opphavsretten gjelder ikke generiske ideer, teknikker, metoder eller lignende som ligger bak. Den er også tidsbegrensett og opphører i hovedregel 70 år etter skaperens død. (Wikipedia)
I følge Wikipedia er Åndsverksloven (fullt navn Lov om opphavsrett til åndsverk m.v., forkortet åvl) den sentrale loven innenfor rettsområdet opphavsrett. I tillegg styrer loven også de rettigheter som er nært knyttet til opphavsretten som katalogvernet, rettigheter til pressemeldinger, fotografirett og sitatrett. (Wikipedia)
onsdag 20. august 2008
7. Litteraturliste
Atekst(08.11.07) hentet 7 september 2008 fra:
http://www.skolewebben.no/modules.php?op=modload&name=Sections&file=index&req=viewarticle&artid=242
JMLA(jan. 2006): hentet 5. september 2008 fra http://www.pubmedcentral.nih.gov/articlerender.fcgi?artid=1324783
Høgskolen i Vestfold (u.å.) Hentet 8 september 2008 fra:
http://www-bib.hive.no/veiledning/dewey.html
Idunn (u.å) Hentet8 september 2008 fra:
http://www.idunn.no
Informasjonskompetanse og skolebibliotek(u.å) Hentet 1 september 2008 fra:
http://infoskole.blogspot.com/
Høgskolen i Bergen(30/3-2007). Hentet 31 august 2008 fra:
http://www.hib.no/biblioteket
NTNU(6/5-2008) Hentet 1 september 2008 fra:
http://www.ntnu.no/viko/mod6/index.php
Trav24 (u.å) : hentet 31. august 2008 fra http://www.trav24.no/index.php/nor/nyhetsarkiv/kjell_terje_ringdal_hvem_er_han_egentlig
I: Idunn (u.å): hentet 31. august 2008 fra
http://www.idunn.no/file/ci2913037/Med_sannheten_i_haanda_ja_hva_saa.pdf
I: Wikipedia, engelsk (u.å): hentet 1. september 2008 fra
http://en.wikipedia.org/
NORDINFOlit(u.å). Hentet 19. august 2008 fra http://www.nordinfolit.org
Boksvermeren(u.å). Hentet 19. august 2008 fra http://boksvermeren.blogspot.com
Kildekritikk (6. mai 2008). Hentet 19. august 2008 fra http://www.ntnu.no/viko/mod6/
Homeric Pathos and Objectivity (1976). Hentet 19. august 2008 fra http://www.jstor.org/stable/638263?seq=1
Bertnes, P.A.(2003) Faglig informasjon på internett: Kvalitet og kildekritikk. Oslo: Abstrakt forlag.
Norsk Wikipedia. Hentet 20. august 2008 fra http://no.wikipedia.org/
American Library Association. Hentet 20. august 2008 fra http://www.ala.org/ala/acrl/acrlissues/acrlinfolit/infolitoverview/introtoinfolit/introinfolit.cfm
Høgskolen i Bergen. Hentet 20. august 2008 fra http://www.hib.no/biblioteket/informasjonskompetanse.asp
I: Nynorsk Wikipedia. Hentet 21. august fra http://nn.wikipedia.org/wiki
I: Bokmålsordboka. Hentet 20. august 2008 fra http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=pathos&ordbok=bokmaal&alfabet=n&renset=j
I: Wikipedia. Hentet 20. august 2008 fra http://en.wikipedia.org/wiki
Dictionary: Pathos(u.å.). I: Answers.com. Hentet 20. august 2008 fra http://www.answers.com/topic/pathos
Pathos(u.å.). I: Allwords.com. Hentet 20. august 2008 fra http://www.allwords.com
I: Ask.(u.å.) Hentet 21. august 2008 fra http://www.allwords.com
Nilsson, Ingela (2001) Erotic pathos, rhetorical pleasure : narrative technique and mimesis in Eumathios Makrembolites' Hysmine & Hysminias. Uppsala: Uppsala University Library.
http://www.skolewebben.no/modules.php?op=modload&name=Sections&file=index&req=viewarticle&artid=242
JMLA(jan. 2006): hentet 5. september 2008 fra http://www.pubmedcentral.nih.gov/articlerender.fcgi?artid=1324783
Høgskolen i Vestfold (u.å.) Hentet 8 september 2008 fra:
http://www-bib.hive.no/veiledning/dewey.html
Idunn (u.å) Hentet8 september 2008 fra:
http://www.idunn.no
Informasjonskompetanse og skolebibliotek(u.å) Hentet 1 september 2008 fra:
http://infoskole.blogspot.com/
Høgskolen i Bergen(30/3-2007). Hentet 31 august 2008 fra:
http://www.hib.no/biblioteket
NTNU(6/5-2008) Hentet 1 september 2008 fra:
http://www.ntnu.no/viko/mod6/index.php
Trav24 (u.å) : hentet 31. august 2008 fra http://www.trav24.no/index.php/nor/nyhetsarkiv/kjell_terje_ringdal_hvem_er_han_egentlig
I: Idunn (u.å): hentet 31. august 2008 fra
http://www.idunn.no/file/ci2913037/Med_sannheten_i_haanda_ja_hva_saa.pdf
I: Wikipedia, engelsk (u.å): hentet 1. september 2008 fra
http://en.wikipedia.org/
NORDINFOlit(u.å). Hentet 19. august 2008 fra http://www.nordinfolit.org
Boksvermeren(u.å). Hentet 19. august 2008 fra http://boksvermeren.blogspot.com
Kildekritikk (6. mai 2008). Hentet 19. august 2008 fra http://www.ntnu.no/viko/mod6/
Homeric Pathos and Objectivity (1976). Hentet 19. august 2008 fra http://www.jstor.org/stable/638263?seq=1
Bertnes, P.A.(2003) Faglig informasjon på internett: Kvalitet og kildekritikk. Oslo: Abstrakt forlag.
Norsk Wikipedia. Hentet 20. august 2008 fra http://no.wikipedia.org/
American Library Association. Hentet 20. august 2008 fra http://www.ala.org/ala/acrl/acrlissues/acrlinfolit/infolitoverview/introtoinfolit/introinfolit.cfm
Høgskolen i Bergen. Hentet 20. august 2008 fra http://www.hib.no/biblioteket/informasjonskompetanse.asp
I: Nynorsk Wikipedia. Hentet 21. august fra http://nn.wikipedia.org/wiki
I: Bokmålsordboka. Hentet 20. august 2008 fra http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=pathos&ordbok=bokmaal&alfabet=n&renset=j
I: Wikipedia. Hentet 20. august 2008 fra http://en.wikipedia.org/wiki
Dictionary: Pathos(u.å.). I: Answers.com. Hentet 20. august 2008 fra http://www.answers.com/topic/pathos
Pathos(u.å.). I: Allwords.com. Hentet 20. august 2008 fra http://www.allwords.com
I: Ask.(u.å.) Hentet 21. august 2008 fra http://www.allwords.com
Nilsson, Ingela (2001) Erotic pathos, rhetorical pleasure : narrative technique and mimesis in Eumathios Makrembolites' Hysmine & Hysminias. Uppsala: Uppsala University Library.
6. Egenlesing
Kapittel 2
Informasjonskompetanse er å kunne søke, kritisk vurdere og utnytte informasjon. Og det krever at man kjenner til og er fortolig med alle typer medier.
Kapittel 3
Idag er internett en viktig kunnskapskilde i tillegg til det trykte. ARPANET startet som et databehandlingsystem men gikk over til å bli et kommunikasjonssystem, og det sivile innslaget ble etterhvert så stort at det amerikanske forsvarsdepartement delte det i to i 1983, MILNET (militært nettverk) og "internet" (sivilt netverk).
Kapittel 4
På nettet kan man finne alt fra kommersielle sider, enkeltpersoners sider, organisasjoners hjemmesider, aviser og mye annet. Men i det offentlige rom er det kun ca 6-10% som er av faglig kvalitet, resten befinner seg i det "skjulte rom".Derfor er det viktig å være kritisk og undersøke kildene, og finne ut hvem forfatteren er.
Kapittel 5
Artikler på internett vurderes stort sett med de samme metodene som brukes på trykte artikler, men det finnes særegne kvalitetskrav som skal innfris. En god nettressurs er brukervennlig, oppdatert, seriøs og lagt ut av en faglig autoritet.
Kapittel 6
Hvor og hvordan man innhenter informasjon har innvirkning på hva du finner. Du må lære deg å bruke de forskjellige sidene på riktig måte og virkelig vite hva du er ute etter. De største søkemotorene har veiledning til hvordan bruke dem på mest effektiv måte. Også URL-ene kan gi deg masse informasjon om hvem som har laget siden du er inne på osv.
Kapittel 7
Det er viktig å definere ditt informasjonsbehov for å kunne lykkes. Søkestrategier, valg av hjelpemidler, hva du er ute etter og det å kunne søke effektivt er ting du må ta hensyn til for å finne den informasjonen du trenger på best mulig måte.
Informasjonskompetanse er å kunne søke, kritisk vurdere og utnytte informasjon. Og det krever at man kjenner til og er fortolig med alle typer medier.
Kapittel 3
Idag er internett en viktig kunnskapskilde i tillegg til det trykte. ARPANET startet som et databehandlingsystem men gikk over til å bli et kommunikasjonssystem, og det sivile innslaget ble etterhvert så stort at det amerikanske forsvarsdepartement delte det i to i 1983, MILNET (militært nettverk) og "internet" (sivilt netverk).
Kapittel 4
På nettet kan man finne alt fra kommersielle sider, enkeltpersoners sider, organisasjoners hjemmesider, aviser og mye annet. Men i det offentlige rom er det kun ca 6-10% som er av faglig kvalitet, resten befinner seg i det "skjulte rom".Derfor er det viktig å være kritisk og undersøke kildene, og finne ut hvem forfatteren er.
Kapittel 5
Artikler på internett vurderes stort sett med de samme metodene som brukes på trykte artikler, men det finnes særegne kvalitetskrav som skal innfris. En god nettressurs er brukervennlig, oppdatert, seriøs og lagt ut av en faglig autoritet.
Kapittel 6
Hvor og hvordan man innhenter informasjon har innvirkning på hva du finner. Du må lære deg å bruke de forskjellige sidene på riktig måte og virkelig vite hva du er ute etter. De største søkemotorene har veiledning til hvordan bruke dem på mest effektiv måte. Også URL-ene kan gi deg masse informasjon om hvem som har laget siden du er inne på osv.
Kapittel 7
Det er viktig å definere ditt informasjonsbehov for å kunne lykkes. Søkestrategier, valg av hjelpemidler, hva du er ute etter og det å kunne søke effektivt er ting du må ta hensyn til for å finne den informasjonen du trenger på best mulig måte.
1.2 Hva er pathos?
1. "-pati' m1 (av gr pathos 'lidelse, lidenskap') suff brukt til å danne subst: lidelse, sykdom; følelse, i ord som apati, homøopati, sympati, telepati" (Bokmålsordboka)
2. "Pathos (Greek: πάθος) is one of the three modes of persuasion in rhetoric (along with ethos and logos). Pathos appeals to the audience's emotions. It is a part of Aristotle's philosophies in rhetoric." (Wikipedia)
3. "Emotion of compassionate pity. Also: the quality in any form of representation that rouses emotion or compassion." (Answers.com)
4. "pathos
noun
- The aspect of something which gives rise to a sense of pity
- In its rhetorical sense, pathos is a writer's attempt to persuade an audience through appeals involving the use of strong emotions. In this sense, pathos is not strictly limited to pity. In its critical sense, pathos denotes an author's attempt to evoke a feeling of pity or sympathetic sorrow for a character.
- In theology and existentialist ethics following Kierkegaard and Heidegger, a deep and abiding commitment of the heart, as in the notion of "finding your passion" as an important aspect of a fully-lived, engaged life." (Allwords.com)
5. "[Greek, suffering.]
(noun)
A quality, as of an experience or a work of art, that arouses feelings of pity, sympathy, tenderness, or sorrow.
The feeling, as of sympathy or pity, so aroused." (Ask.com)
2. "Pathos (Greek: πάθος) is one of the three modes of persuasion in rhetoric (along with ethos and logos). Pathos appeals to the audience's emotions. It is a part of Aristotle's philosophies in rhetoric." (Wikipedia)
3. "Emotion of compassionate pity. Also: the quality in any form of representation that rouses emotion or compassion." (Answers.com)
4. "pathos
noun
- The aspect of something which gives rise to a sense of pity
- In its rhetorical sense, pathos is a writer's attempt to persuade an audience through appeals involving the use of strong emotions. In this sense, pathos is not strictly limited to pity. In its critical sense, pathos denotes an author's attempt to evoke a feeling of pity or sympathetic sorrow for a character.
- In theology and existentialist ethics following Kierkegaard and Heidegger, a deep and abiding commitment of the heart, as in the notion of "finding your passion" as an important aspect of a fully-lived, engaged life." (Allwords.com)
5. "[Greek, suffering.]
(noun)
A quality, as of an experience or a work of art, that arouses feelings of pity, sympathy, tenderness, or sorrow.
The feeling, as of sympathy or pity, so aroused." (Ask.com)
1.1 Hva er informasjonskompetanse?
1. "I store trekk kan man si at informasjonskompetanse er evnen til å søke, kritisk vurdere og kreativt utnytte informasjon." (Bertnes, 2003)
2. "Informasjonskompetanse defineres kort som erkjennelsen om at man har et informasjonsbehov, evnen til å vite når og hva slags informasjon som trengs, og kunnskapen om hvordan man finner, evaluerer og bruker informasjon av alle slag." (Norske Wikipedia)
3. "Information Literacy is the set of skills needed to find, retrieve, analyze, and use information." (American Library Association) (Introduction to Information Literacy)
4. "Informasjonskompetanse
- er å forstå når det er behov for informasjon
- er å definere og formulere behovet for informasjon
- er å kunne lokalisere, evaluere og effektivt nyttiggjøre seg informasjon i egen læring og forskning"
(Høgskolen i Bergen)
5. "Informasjonskompetanse er evna til å finna og behandla informasjon ut frå det ein sjølv kan frå før. Ein informasjonskompetent person veit kva informasjon han treng og kor han kan finna denne informasjonen. Vidare bør han kunne vurdera om informasjonen er til å stola på og kan brukast vidare, han bør vera kjeldekritisk. Han bør òg vita korleis ein bruker informasjonen på ein etisk og forsvarleg måte." (Nynorsk Wikipedia)
2. "Informasjonskompetanse defineres kort som erkjennelsen om at man har et informasjonsbehov, evnen til å vite når og hva slags informasjon som trengs, og kunnskapen om hvordan man finner, evaluerer og bruker informasjon av alle slag." (Norske Wikipedia)
3. "Information Literacy is the set of skills needed to find, retrieve, analyze, and use information." (American Library Association) (Introduction to Information Literacy)
4. "Informasjonskompetanse
- er å forstå når det er behov for informasjon
- er å definere og formulere behovet for informasjon
- er å kunne lokalisere, evaluere og effektivt nyttiggjøre seg informasjon i egen læring og forskning"
(Høgskolen i Bergen)
5. "Informasjonskompetanse er evna til å finna og behandla informasjon ut frå det ein sjølv kan frå før. Ein informasjonskompetent person veit kva informasjon han treng og kor han kan finna denne informasjonen. Vidare bør han kunne vurdera om informasjonen er til å stola på og kan brukast vidare, han bør vera kjeldekritisk. Han bør òg vita korleis ein bruker informasjonen på ein etisk og forsvarleg måte." (Nynorsk Wikipedia)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
