From: magnustellefsen, 5 minutes ago
Presentasjon Av Gruppe 3
View SlideShare presentation or Upload your own.
SlideShare Link
tirsdag 16. september 2008
mandag 8. september 2008
2.1: Oversikt
Hva er en håndbok?
"Håndbok betegner en bok som inneholder grunnleggende eller sentrale fakta om et emne eller et fag, og som gjerne er organisert slik at den egner seg som en oppslagsbok, en bok som er både praktisk og nyttig «å ha for hånden»." ( Norsk Wikipedia)
Det finnes i dag tusenvis av håndbøker for de fleste emner, og mange av disse er nå tilgjengelig elektronisk på internett.
Hva er en emnekatalog?
En emnekatolog er en side på internett hvor det er lagt opp forskjellige emner, som f.eks:
Hva er et leksikon?
Kunnskapsforlagets Store norske leksikon sier at det er et "oppslagsverk med forklarende, søkbare artikler om ulike temaer (oppslagsord), gjerne alfabetisk ordnet". Poenget med leksikonet er at det skal fungere som en kilde til kunnskap. Det har korte og enkle forklaringer på hva ting er.
Hva er en søkemotor?
Ifølge Wikipedia er en søkemotor navnet på en type programvare som finner frem nettsider på nettet når du søker etter noe. Du kan søke innenfor et bestemt tema, eller du kan søke på hele nettet. Yahoo, altavista, kvasir og google er eksempler på søkemotorer.
"Håndbok betegner en bok som inneholder grunnleggende eller sentrale fakta om et emne eller et fag, og som gjerne er organisert slik at den egner seg som en oppslagsbok, en bok som er både praktisk og nyttig «å ha for hånden»." ( Norsk Wikipedia)
Det finnes i dag tusenvis av håndbøker for de fleste emner, og mange av disse er nå tilgjengelig elektronisk på internett.
Hva er en emnekatalog?
En emnekatolog er en side på internett hvor det er lagt opp forskjellige emner, som f.eks:
- Arbeid
- Hus
- Reise
- Gaver
- Graviditet
- Bil
- Båt
- Osv....
Og under hvert av disse emnene igjen ligger det igjen linker til sider som omhandler temaet.
Kvasir er ett eksempel på en emnekatalog.Hva er et leksikon?
Kunnskapsforlagets Store norske leksikon sier at det er et "oppslagsverk med forklarende, søkbare artikler om ulike temaer (oppslagsord), gjerne alfabetisk ordnet". Poenget med leksikonet er at det skal fungere som en kilde til kunnskap. Det har korte og enkle forklaringer på hva ting er.
Hva er en søkemotor?
Ifølge Wikipedia er en søkemotor navnet på en type programvare som finner frem nettsider på nettet når du søker etter noe. Du kan søke innenfor et bestemt tema, eller du kan søke på hele nettet. Yahoo, altavista, kvasir og google er eksempler på søkemotorer.
2.3: Aktualitet
Hva er Idunn?
"idunn.no er norges nasjonale database for tidsskrifter, her finner du artikler fra 41 av Gyldendal Akademisk, Aschehoug og Universitetsforlagets tidsskrifter." (Idunn.no)
Siden tilbyr disse via en betalingstjeneste hvor man enten abonnerer på hele databasen, slik institusjoner som bibliotek og universiteter ofte gjør, eller man kan betale enkeltvis for artikler, pdf-dokumenter av hele tidsskrifter eller papirutgaven av tidsskrifter.
Søkemotoren lar deg søke på forfatter, årgang, nøkkelord eller i emnekategorier.
Hva er Google Scholar?
"Nothing quite prepared the library world for the introduction of Google Scholar in November 2004. In mere weeks, Google's astonishing brand recognition and promotional machine propelled Google Scholar into the public's consciousness. Librarians—particularly medical and science librarians—have been talking and writing about it ever since. Who would have thought that a research database could create such a buzz?" skriver JMLA.
Google scholar er en undergruppe av den større Google-søk indeksen. Den består av full-tekst tidsskrifter artikler, tekniske rapporter, dokumentutkast, teser, bøker og andre dokumenter, inkludert utvalgte websider som er ansett å være "akademiske". Google scholar er enkelt og raskt og bruke. Men siden så mye av innholdet i Google Scholar-indeksen kommer fra lisensierte kommersielle tidsskrifter, vil de fleste brukere oppdage at når de klikker på en link i Google Scholars søkeresultater, at det kreves et abonnement for å få lest teksten i full-tekst. Universitesbibliotekene abonnerer på et stort utvalg av elektroniske tidskrifer som du har gratis tilgang til når du er på skolen,(eller har tilgang til skolens nett) så det kan være lurt å sjekke ut med biblioteket hvis du finner en tekst som du ikke får full tilgang på.
Hva er ATEKST?
ATEKST er en søkbar, elektronisk database som oppdateres daglig. Den blir levert av Retriever, tidligere Mediearkivet.no. ATEKST inneholder alt redaksjonelt stoff fra 19 sentrale norske medier. Noen av kildene går helt tilbake til 1984.
Atekst er i mange år blitt brukt ved de leste av landets skoler og universiteter. Det er et godt hjelpemiddel for både lærere og elever. Søkefunksjonene kan være noe avanserte, men det er samtidig lette bruke.
ATEKST har stoff og artikkler fra
Link til atekst
"idunn.no er norges nasjonale database for tidsskrifter, her finner du artikler fra 41 av Gyldendal Akademisk, Aschehoug og Universitetsforlagets tidsskrifter." (Idunn.no)
Siden tilbyr disse via en betalingstjeneste hvor man enten abonnerer på hele databasen, slik institusjoner som bibliotek og universiteter ofte gjør, eller man kan betale enkeltvis for artikler, pdf-dokumenter av hele tidsskrifter eller papirutgaven av tidsskrifter.
Søkemotoren lar deg søke på forfatter, årgang, nøkkelord eller i emnekategorier.
Hva er Google Scholar?
"Nothing quite prepared the library world for the introduction of Google Scholar in November 2004. In mere weeks, Google's astonishing brand recognition and promotional machine propelled Google Scholar into the public's consciousness. Librarians—particularly medical and science librarians—have been talking and writing about it ever since. Who would have thought that a research database could create such a buzz?" skriver JMLA.
Google scholar er en undergruppe av den større Google-søk indeksen. Den består av full-tekst tidsskrifter artikler, tekniske rapporter, dokumentutkast, teser, bøker og andre dokumenter, inkludert utvalgte websider som er ansett å være "akademiske". Google scholar er enkelt og raskt og bruke. Men siden så mye av innholdet i Google Scholar-indeksen kommer fra lisensierte kommersielle tidsskrifter, vil de fleste brukere oppdage at når de klikker på en link i Google Scholars søkeresultater, at det kreves et abonnement for å få lest teksten i full-tekst. Universitesbibliotekene abonnerer på et stort utvalg av elektroniske tidskrifer som du har gratis tilgang til når du er på skolen,(eller har tilgang til skolens nett) så det kan være lurt å sjekke ut med biblioteket hvis du finner en tekst som du ikke får full tilgang på.
Hva er ATEKST?
ATEKST er en søkbar, elektronisk database som oppdateres daglig. Den blir levert av Retriever, tidligere Mediearkivet.no. ATEKST inneholder alt redaksjonelt stoff fra 19 sentrale norske medier. Noen av kildene går helt tilbake til 1984.
Atekst er i mange år blitt brukt ved de leste av landets skoler og universiteter. Det er et godt hjelpemiddel for både lærere og elever. Søkefunksjonene kan være noe avanserte, men det er samtidig lette bruke.
ATEKST har stoff og artikkler fra
- Adresseavisen
- Aftenposten
- Agderposten
- Akershus Amtstidende
- Avisa Nordland
- Bergens Tidende
- Bladet Tromsø
- Brønnøysunds Avis
- Dagbladet
- Dagens Næringsliv
- Dagligvarehandelen
- Dagsavisen
- Drammens Tidende
- Fredrikstads Blad
- Fædrelandsvennen
- Glåmdalen
- Handelsbladet FK
- Harstad Tidende
- Journalisten
- Klassekampen
- Nationen
- Nordlys
- Oppland Arbeiderblad
- Ringerikes Blad
- Rogalands Avis
- Romerikes Blad
- Sarpsborg Arbeiderblad
- Smaalenenes Avis
- Stavanger Aftenblad
- Sunnmørsposten
- Troms Folkeblad
- Tønsbergs Blad
- Utrop
- Varden
- VGVårt Land
Link til atekst
fredag 5. september 2008
2.2: Dybde:
Hva er Dewey?
Melville Louis Kossuth Dewey (1851 - 1931) var en amerikansk bibliotekar, foreleser og oppfinner, og har blant annet vært med å opprette American Library Association (ALA) . Mest kjent er han likevel for å ha utviklet Deweys desimalklassifikasjon (DDK eller Dewey-systemet), et system for klassifisering og sortering av bøker for biblioteker. Systemet blir anvendt av bibilotek Norge og flere andre land.
" Systemet bygger på en inndeling av all menneskelig viten i 10 hovedklasser:
000 GENERELLE SKRIFTER
100 FILOSOFI OG BESLEKTEDE FAGOMRÅDER
200 RELIGION
300 SAMFUNNSVITENSKAP
400 SPRÅK OG SPRÅKVITENSKAP
500 NATURVITENSKAP. MATEMATIKK
600 ANVENDT VITENSKAP
700 KUNST
800 LITTERATUR
900 GEOGRAFI OG HISTORIE OG DERES HJELPEVITENSKAPER"
(Høyskolen i Vestfold)
Ut fra dette utgangspunktet sorteres all literatur først under hovedkategori (se over), deretter videre i mindre grupper. " Systemet videreinndeles i titallsgrupper (derav desimalklassifikasjon), hvor det siste nummeret (9) typisk er et "andre sider ved faget"-kapittel. Ingen notasjon (emnekode) er kortere enn tre siffer. Dersom emnet er meget generelt, tilføyes én eller to 0. Dersom notasjonen er lenger enn tre siffer settes det et punktum etter tredje siffer."
(Norsk Wikipedia)
DDK oppdateres stadig, og er per i dag i sin 21. utgave. Den norske versjonen vi bruker i dag, "5. forkortede norske utgave", er basert på denne utgaven og ble utgitt i 2002 av Norsk komité for klassifikasjon og indeksering.
Selv om Dewey-systemet er relativt godt etablert i store deler av verden, mener mange at det bærer preg av opptil flere svakheter. At amerikansk litteratur, det engelske språk og andre emner som lå Dewey nært har blitt favorisert med korte notasjoner, mens andre emner har blitt nedprioritert med lange og tungvinte notasjoner, er et velkjent argument mot systemet.
Hva er Bibsys Ask?
Bibsys Ask er en nasjonal database ved en del fagbibliotek og alle universiteter og høgskoler i Norge. Du kan både bestille og reservere bøker der fra flere biblioteks samlinger.
VIKO har listet hva du kan finne av både trykt og elektronisk materiale:
Melville Louis Kossuth Dewey (1851 - 1931) var en amerikansk bibliotekar, foreleser og oppfinner, og har blant annet vært med å opprette American Library Association (ALA) . Mest kjent er han likevel for å ha utviklet Deweys desimalklassifikasjon (DDK eller Dewey-systemet), et system for klassifisering og sortering av bøker for biblioteker. Systemet blir anvendt av bibilotek Norge og flere andre land.
" Systemet bygger på en inndeling av all menneskelig viten i 10 hovedklasser:
000 GENERELLE SKRIFTER
100 FILOSOFI OG BESLEKTEDE FAGOMRÅDER
200 RELIGION
300 SAMFUNNSVITENSKAP
400 SPRÅK OG SPRÅKVITENSKAP
500 NATURVITENSKAP. MATEMATIKK
600 ANVENDT VITENSKAP
700 KUNST
800 LITTERATUR
900 GEOGRAFI OG HISTORIE OG DERES HJELPEVITENSKAPER"
(Høyskolen i Vestfold)
Ut fra dette utgangspunktet sorteres all literatur først under hovedkategori (se over), deretter videre i mindre grupper. " Systemet videreinndeles i titallsgrupper (derav desimalklassifikasjon), hvor det siste nummeret (9) typisk er et "andre sider ved faget"-kapittel. Ingen notasjon (emnekode) er kortere enn tre siffer. Dersom emnet er meget generelt, tilføyes én eller to 0. Dersom notasjonen er lenger enn tre siffer settes det et punktum etter tredje siffer."
(Norsk Wikipedia)
DDK oppdateres stadig, og er per i dag i sin 21. utgave. Den norske versjonen vi bruker i dag, "5. forkortede norske utgave", er basert på denne utgaven og ble utgitt i 2002 av Norsk komité for klassifikasjon og indeksering.
Selv om Dewey-systemet er relativt godt etablert i store deler av verden, mener mange at det bærer preg av opptil flere svakheter. At amerikansk litteratur, det engelske språk og andre emner som lå Dewey nært har blitt favorisert med korte notasjoner, mens andre emner har blitt nedprioritert med lange og tungvinte notasjoner, er et velkjent argument mot systemet.
Hva er Bibsys Ask?
Bibsys Ask er en nasjonal database ved en del fagbibliotek og alle universiteter og høgskoler i Norge. Du kan både bestille og reservere bøker der fra flere biblioteks samlinger.
VIKO har listet hva du kan finne av både trykt og elektronisk materiale:
- hovedfags-/mastergradsoppgaver
- doktorgradsavhandlinger
- aviser
- tidsskrifter
- bøker
- rapporter
- lyd og noter
mandag 1. september 2008
Bok funnet i Bibsys
Retorikk- Klassisk og moderne(1982) Jørgen Fafner.
(Emotional persuasio. Pathos, side 37-38)
Troverdighet:
Boken er skrevet/revidert av Jørgen Fafner. Og boken er gitt ut med støtte fra universitetet i København. Med et internett søke så kommer det frem at Fafner har gitt ut flere forskjellige bøker, men jeg kan ikke finne noen mail eller andre person opplysninger om Jørgen Fafner i boken. Men med tanke på at boken har fått støøte fra universitetet i København, må den være troverdig nok.
Objektivitet:
Boken er skrevet for å gi deg forståelse for retorikk. Og kapittelet som omhandler ordet "Pathos" er skrevet på en måte som er lett og forstå, det er ikke snakk om å fremme noe synspunkt her, det er bare rett og slett for å forstå betydningen av det.
Nøyaktighet:
Boken har en god og detaljert litteraturliste. Den har med datoer for første og andre utgivelse av boken. men den har ingen bibliografi fra forfatteren.
Egnethet:
Boken omhandler retorikk, og forklarer forskjellige underbegreper av retorikk på en naturlig og enkel måte. Boken er skrevet for å bruke i undervisning.
Konklusjon:
For meg, som bare skulle ha brukt boken til å finne betydningen av ordet Pathos, så var dette en veldig bra bok. Jeg fikk en kort og praktisk forklaring på ordets betydning.
(Emotional persuasio. Pathos, side 37-38)
Troverdighet:
Boken er skrevet/revidert av Jørgen Fafner. Og boken er gitt ut med støtte fra universitetet i København. Med et internett søke så kommer det frem at Fafner har gitt ut flere forskjellige bøker, men jeg kan ikke finne noen mail eller andre person opplysninger om Jørgen Fafner i boken. Men med tanke på at boken har fått støøte fra universitetet i København, må den være troverdig nok.
Objektivitet:
Boken er skrevet for å gi deg forståelse for retorikk. Og kapittelet som omhandler ordet "Pathos" er skrevet på en måte som er lett og forstå, det er ikke snakk om å fremme noe synspunkt her, det er bare rett og slett for å forstå betydningen av det.
Nøyaktighet:
Boken har en god og detaljert litteraturliste. Den har med datoer for første og andre utgivelse av boken. men den har ingen bibliografi fra forfatteren.
Egnethet:
Boken omhandler retorikk, og forklarer forskjellige underbegreper av retorikk på en naturlig og enkel måte. Boken er skrevet for å bruke i undervisning.
Konklusjon:
For meg, som bare skulle ha brukt boken til å finne betydningen av ordet Pathos, så var dette en veldig bra bok. Jeg fikk en kort og praktisk forklaring på ordets betydning.
Engelskspråklig artikkel om pathos
( wikipedia, pathos)
Troverdighet:
Artikkelen er utgitt på Wikipedia, men det er ikke noen navngitt forfatter. Det er derimot mange lenker du kan trykke på for å komme til andre sider med relaterte emner, både ord i teksten og på sidene. Det står også nederst på siden når den sist ble oppdatert (17 August 2008, at 15:45. ). Når du trykker på lenkene får du opp mye interessant informasjon som du kan bruke og som er relatert til pathos og Aristoteles, og som gir deg en bredere forståelse av emnet. Jeg vil si at informasjonen i denne artikkelen virker troverdig.
Objektivitet:
Denne artikkelen er veldig nøytral og objektiv. Formålet er å informere, og menneskene bak nettstedet (wikipedia) har ingen spesiell interesse av å fremme ett spesielt synspunkt.
Nøyaktighet:
Forfatteren lenker hele tiden til andre nettsteder og andre artikler med relaterte emner. Står mye informasjon på siden og den er oversiktlig og lett å finne fram på. Det står også nederst på siden når den sist ble oppdatert.
Egnethet:
Artikkelen gir deg en forståelse av hva pathos er, og har mye god informasjon. Jeg vil si at denne atrikkelen passer studenter eller andre som søker informasjon om pathos som målgruppe.
Konklusjonen min på om denne artikkelen har den informasjonen jeg er ute etter, etter å ha vurdert den etter TONE-prinsippet, er at den har mye bra informasjon, og jeg ville brukt den som en kilde. Men jeg ville også funnet mer utfyllende stoff om emnet andre steder hvis jeg skulle ha skrevet en oppgave om emnet.
Troverdighet:
Artikkelen er utgitt på Wikipedia, men det er ikke noen navngitt forfatter. Det er derimot mange lenker du kan trykke på for å komme til andre sider med relaterte emner, både ord i teksten og på sidene. Det står også nederst på siden når den sist ble oppdatert (17 August 2008, at 15:45. ). Når du trykker på lenkene får du opp mye interessant informasjon som du kan bruke og som er relatert til pathos og Aristoteles, og som gir deg en bredere forståelse av emnet. Jeg vil si at informasjonen i denne artikkelen virker troverdig.
Objektivitet:
Denne artikkelen er veldig nøytral og objektiv. Formålet er å informere, og menneskene bak nettstedet (wikipedia) har ingen spesiell interesse av å fremme ett spesielt synspunkt.
Nøyaktighet:
Forfatteren lenker hele tiden til andre nettsteder og andre artikler med relaterte emner. Står mye informasjon på siden og den er oversiktlig og lett å finne fram på. Det står også nederst på siden når den sist ble oppdatert.
Egnethet:
Artikkelen gir deg en forståelse av hva pathos er, og har mye god informasjon. Jeg vil si at denne atrikkelen passer studenter eller andre som søker informasjon om pathos som målgruppe.
Konklusjonen min på om denne artikkelen har den informasjonen jeg er ute etter, etter å ha vurdert den etter TONE-prinsippet, er at den har mye bra informasjon, og jeg ville brukt den som en kilde. Men jeg ville også funnet mer utfyllende stoff om emnet andre steder hvis jeg skulle ha skrevet en oppgave om emnet.
torsdag 28. august 2008
Nettdefinisjon av informasjonskompetanse
"Informasjonskompetanse
- er å forstå når det er behov for informasjon
- er å definere og formulere behovet for informasjon
- er å kunne lokalisere, evaluere og effektivt nyttiggjøre seg informasjon i egen læring og forskning"
(Høgskolen i Bergen)
Troverdighet:
Artikkelen er skrevet av Eva Gjuvsland 27. mai 2004, og ble sist endret 20. juni 2006. Mailadressen til Gjuvsland er oppgitt på siden, og via nettsøk fremkommer det blant annet at hun jobber som bibliotekar på Olsvikåsen VGS, var Nestleder i Norsk fagbibliotekforening i 2004-2006, jobbet som bibliotekar, webredaktør og redaksjonskoordinator for Høyskolen i Bergens (HiB) biblioteknettside i perioden 1. juli 2005 - 1. juli 2006, og har skrevet utfyllende om informasjonskompetanse også andre steder, blant annet på bloggen sin. Gjuvsland fremstår altså som kompetent på emnet informasjonskompetanse, og er og har vært knyttet til flere offentlige institusjoner.
Artikkelen er lagt ut på HiBs egne nettsider, og er hentet fra NORDINFOlit som beskriver seg selv som "Nordiskt forum för samarbete inom området informationskompetens" (NORDINFOlit). NORDINFOlit er et nordisk samarbeidsorgan for vitenskapelig informasjon, og styres av spesialister fra samtlige nordiske land.
Objektivitet:
Definisjonen er utviklet i samarbeid av spesialister fra samtlige nordiske land, og teksten gir i tillegg en annen formulering basert på en fritt oversatt tekst fra artikkelen "Information Literacy Competency Standards for Higher Education" som er utgitt på Association of College and Research Libraries' egne nettsider.
I HiBs handlingsplan heter det at "bibliotekets websider skal fremstå som en elektronisk kunnskapsallmenning der generell informasjon om biblioteket, nyheter og tilbud om elektroniske informasjonstjenester er vevd sammen i et logisk og oversiktlig system." (E. Gjuvsland, M. Bjorhjeim, T. Hitland (4. okt 2005). "Handlingsplan 2005-2007".), målsettingen er med andre ord å informere heller enn å overtale eller fremme ett spesielt synspunkt.
Nøyaktighet:
Forfatteren lenker konsekvent til nettsider som siteres eller henvises til, og inneholder presis informasjon om når teksten ble skrevet og sist oppdatert. Beskrivelsen av informasjonskompetanse er svært detaljert og nøye beskrevet, og opphavet for teksten er dokumentert ved hjelp av lenker til kildematerialet. Definisjonen er i tillegg i tråd med flere andre definisjoner, blant annet nevnte Association of College and Research Libraries' definisjon på deres nettside.
Egnethet:
HiBs webredaksjon beskriver i sin handlingsplan for perioden 2005-2007 sin målgruppe som:
"* studenter – på heltid – deltid, fjernstudenter, utenlandske studenter
* faglige ansatte – i undervisning og forskning
* bibliotekansatte
* administrativt ansatte
* høgskolens ledelse
* eksterne brukere" (E. Gjuvsland, M. Bjorhjeim, T. Hitland (4. okt 2005). "Handlingsplan 2005-2007". )
Emnet i teksten er nettopp definisjon og beskrivelse av ordet informasjonskompetanse, og målgruppebeskrivelsen tilsier at denne teksten er svært godt egnet for en studentoppgave om å finne nettdefinisjoner av informasjonskompetanse.
Konklusjon:
Forfatteren har en solid bakgrunn i fagmiljøet, og er tilknyttet en rekke offentlige institusjoner. Også utgiver virker seriøs, og artikkelen er et samarbeid mellom en rekke spesialister på feltet. Teksten er saklig og detaljert, og er gitt ut med hensikten å informere. Teksten fremstår med andre ord som solid og troverdig.
- er å forstå når det er behov for informasjon
- er å definere og formulere behovet for informasjon
- er å kunne lokalisere, evaluere og effektivt nyttiggjøre seg informasjon i egen læring og forskning"
(Høgskolen i Bergen)
Troverdighet:
Artikkelen er skrevet av Eva Gjuvsland 27. mai 2004, og ble sist endret 20. juni 2006. Mailadressen til Gjuvsland er oppgitt på siden, og via nettsøk fremkommer det blant annet at hun jobber som bibliotekar på Olsvikåsen VGS, var Nestleder i Norsk fagbibliotekforening i 2004-2006, jobbet som bibliotekar, webredaktør og redaksjonskoordinator for Høyskolen i Bergens (HiB) biblioteknettside i perioden 1. juli 2005 - 1. juli 2006, og har skrevet utfyllende om informasjonskompetanse også andre steder, blant annet på bloggen sin. Gjuvsland fremstår altså som kompetent på emnet informasjonskompetanse, og er og har vært knyttet til flere offentlige institusjoner.
Artikkelen er lagt ut på HiBs egne nettsider, og er hentet fra NORDINFOlit som beskriver seg selv som "Nordiskt forum för samarbete inom området informationskompetens" (NORDINFOlit). NORDINFOlit er et nordisk samarbeidsorgan for vitenskapelig informasjon, og styres av spesialister fra samtlige nordiske land.
Objektivitet:
Definisjonen er utviklet i samarbeid av spesialister fra samtlige nordiske land, og teksten gir i tillegg en annen formulering basert på en fritt oversatt tekst fra artikkelen "Information Literacy Competency Standards for Higher Education" som er utgitt på Association of College and Research Libraries' egne nettsider.
I HiBs handlingsplan heter det at "bibliotekets websider skal fremstå som en elektronisk kunnskapsallmenning der generell informasjon om biblioteket, nyheter og tilbud om elektroniske informasjonstjenester er vevd sammen i et logisk og oversiktlig system." (E. Gjuvsland, M. Bjorhjeim, T. Hitland (4. okt 2005). "Handlingsplan 2005-2007".), målsettingen er med andre ord å informere heller enn å overtale eller fremme ett spesielt synspunkt.
Nøyaktighet:
Forfatteren lenker konsekvent til nettsider som siteres eller henvises til, og inneholder presis informasjon om når teksten ble skrevet og sist oppdatert. Beskrivelsen av informasjonskompetanse er svært detaljert og nøye beskrevet, og opphavet for teksten er dokumentert ved hjelp av lenker til kildematerialet. Definisjonen er i tillegg i tråd med flere andre definisjoner, blant annet nevnte Association of College and Research Libraries' definisjon på deres nettside.
Egnethet:
HiBs webredaksjon beskriver i sin handlingsplan for perioden 2005-2007 sin målgruppe som:
"* studenter – på heltid – deltid, fjernstudenter, utenlandske studenter
* faglige ansatte – i undervisning og forskning
* bibliotekansatte
* administrativt ansatte
* høgskolens ledelse
* eksterne brukere" (E. Gjuvsland, M. Bjorhjeim, T. Hitland (4. okt 2005). "Handlingsplan 2005-2007". )
Emnet i teksten er nettopp definisjon og beskrivelse av ordet informasjonskompetanse, og målgruppebeskrivelsen tilsier at denne teksten er svært godt egnet for en studentoppgave om å finne nettdefinisjoner av informasjonskompetanse.
Konklusjon:
Forfatteren har en solid bakgrunn i fagmiljøet, og er tilknyttet en rekke offentlige institusjoner. Også utgiver virker seriøs, og artikkelen er et samarbeid mellom en rekke spesialister på feltet. Teksten er saklig og detaljert, og er gitt ut med hensikten å informere. Teksten fremstår med andre ord som solid og troverdig.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
